I en sak hos NRK beskrives det hvordan svindlere bevisst retter seg mot unge voksne som lever store deler av livet sitt digitalt.
Både unge voksne gutter og jenter har blitt en populær målgruppe for svindlerne, men med ulike taktikker for å få dem til å falle for triksene.
For mange unge jenter starter det med noe så uskyldig som å selge brukte klær. Plattformer som Tise oppleves trygg, og nettopp derfor er den attraktiv for svindlere.
Typisk tar «kjøperen» raskt kontakt og virker både seriøs og betalingsvillig, men tar ikke kontakt direkte på plattformen. Etter kort tid foreslår vedkommende en løsning som innebærer at du må trykke på en lenke for å motta betaling.
Nettsiden ser ekte ut, og designet ligner ofte kjente betalingstjenester. For å «bekrefte» betalingen blir du bedt om å logge inn med BankID. I realiteten gir du fra deg tilgang til kontoen din.
Til NRK forteller Gry Nergård i Finans Norge at de kaller dette «Emma-svindelen».
Her er det unge jenter mellom 20-25 år som er målet, og ofte har helt vanlige navn som for eksempel Emma. Konsekvensene kan bli store. Med BankID-tilgang kan svindleren både tømme konto og ta opp lån i offerets navn.
For mange unge gutter, som «Oskar (19)» ser mønsteret annerledes ut. Her handler det om investeringer og løftet om rask avkastning.
Gjennom annonser i sosiale medier eller direkte meldinger blir man invitert inn på en «investeringsplattform» som fremstår profesjonell. Kontoen viser rask gevinst, og en rådgiver følger deg tett opp.
Ingen seriøse investeringer garanterer høy avkastning uten risiko. Likevel er det nettopp dette svindlerne lover. Når du forsøker å ta ut pengene, møter du krav om nye innskudd, gebyrer eller tekniske problemer. Til slutt forsvinner både kontaktpersonen og pengene. Plattformen var aldri ekte.
Ifølge omtalen hos NRK er dette en bevisst strategi: Svindlerne tilpasser historien til målgruppen. De vet at unge menn oftere eksponeres for investeringsinnhold i sosiale medier, og de vet hvordan de skal bruke det.
Det er lett å tenke at unge er digitalt kompetente og derfor mindre utsatt. De er vokst opp med apper, nettbank og sosiale medier. De vet hvordan nettet fungerer. Men nettopp denne tryggheten kan bli en svakhet.
Unge har ofte høy tillit til digitale løsninger. De er vant til å løse ting selv og kan undervurdere risikoen. Samtidig har mange begrenset erfaring med økonomiske konsekvenser, investeringer og kontrakter.
Svindlerne utnytter dette. De skaper en situasjon som ligner noe du allerede har gjort mange ganger før; solgt en genser, lastet ned en app, investert et mindre beløp, og legger inn ett avgjørende steg som gir dem kontroll.
Enten det gjelder bruktsalg eller investeringer finnes det noen klare varselsignaler:
Hvis du mistenker at du er lurt, må du kontakte banken med en gang og be om å sperre konto og BankID. Ikke send mer penger selv om svindleren sier at det vil «løse problemet». Meld saken til politiet og varsle plattformen der kontakten oppsto.
Svindel rammer ikke lenger bare «Olga». Den rammer «Emma» og «Oscar», og den treffer i kanaler unge bruker hver eneste dag. Derfor må både unge og voksne være klar over hvordan svindlerne jobber, og reagere raskt når noe skurrer.
Synes du denne informasjonen er verdifull? Del med venner og familie på sosiale medier slik at de også kan beskytte seg mot svindel.
